Hvordan en lov blir til i Norge

I Norge er Stortinget den eneste som kan vedta lover. Men en lov går gjennom mange steg før den blir gjeldende, og forslagene kommer som regel fra regjeringen. Det er nyttig å forstå reisen et lovforslag tar — fra idé til lovbok. På Samfunnskunnskapsprøven kan du møte spørsmål om hvem som lager, vedtar og iverksetter lover. Bruk denne guiden sammen med stortinget og regjeringen og grunnloven i Norge .

Hvem kan foreslå en ny lov?

Det er altså regjeringen som står for de fleste lovforslag, mens Stortinget alltid har siste ord. Dette er en kjerne i demokrati og valg i Norge .

Stegene i lovgivningsprosessen

1. Utredning: Et departement, eller et offentlig utvalg, utreder problemet. En NOU (Norges offentlige utredninger) er en grundig rapport som ofte legger grunnlaget.
2. Høring: Departementet sender forslaget på høring til berørte etater, organisasjoner og fagmiljøer. Alle kan sende høringssvar.
3. Proposisjon: Regjeringen vedtar en proposisjon (Prop. L) og sender den til Stortinget.
4. Komitébehandling: Stortingets fagkomité gransker forslaget. Komiteen kan holde høringer der eksperter og organisasjoner møter.
5. Innstilling: Komiteen skriver innstilling med flertallets og mindretallets syn.
6. Førstegangsbehandling: Stortinget i plenum debatterer og stemmer.
7. Andregangsbehandling: Hvis Stortinget vedtar lovforslaget, skjer en ny avstemming minst tre dager senere. Dette lovvedtaket sendes til Kongen.
8. Sanksjon: Kongen i statsråd sanksjonerer loven. Sanksjon er en formell handling — kongen kan i prinsippet nekte, men det har ikke skjedd i moderne tid.
9. Kunngjøring og ikrafttreden: Loven publiseres i Norsk Lovtidend. Den trer i kraft på den datoen som er fastsatt.

Endring av Grunnloven

Vanlige lover trenger alminnelig flertall i Stortinget. Grunnloven krever derimot to behandlinger over to stortingsperioder og to tredjedels flertall. Forslag må fremmes i én periode og kan først vedtas etter neste stortingsvalg. Dette gjør Grunnloven svært stabil og beskytter mot midlertidige flertall. Mer i grunnloven i Norge .

Forskrifter og iverksetting

En lov er ofte rammepreget. Detaljene fastsettes i forskrifter som regjeringen eller et departement vedtar. Forskrifter har mindre formell status enn lov, men er likevel bindende. Mange forskrifter sendes også på høring før de vedtas.

Hvordan får borgerne påvirke?

Borgerne har flere måter å påvirke lovprosessen:

• Stemme ved stortingsvalg hvert fjerde år.
• Engasjere seg i partier, organisasjoner, fagforeninger eller frivillige grupper.
• Sende høringssvar når et lovforslag er på offentlig høring.
• Drive folkeopplysning via media og sosiale medier.
• Underskrive opprop, men disse er ikke bindende på samme måte som i noen andre land.

Dette knytter seg til ytringsfrihet og mediekompetanse og frivillighet og dugnad .

EØS og internasjonale forpliktelser

Mange norske lover gjennomfører EØS-direktiver. Disse vedtas av EU, men Norge må ta dem inn i norsk rett gjennom Stortinget. Dette er en del av EØS-avtalen og Norge i Europa . Internasjonale konvensjoner som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og barnekonvensjonen gjelder også som norsk lov gjennom menneskerettsloven.

Vanlige feil på prøven

• Å tro at regjeringen vedtar lovene — regjeringen foreslår, Stortinget vedtar.
• Å glemme at lover må sanksjoneres av Kongen i statsråd.
• Å blande lov med forskrift — forskrifter er mer detaljerte regler under loven.
• Å tro at Grunnloven kan endres som en vanlig lov.
• Å overse at høring er en formell del av prosessen der alle kan delta.

Slik øver du smartere

Lag deg en huskeregel: regjering foreslår, Storting vedtar, kongen sanksjonerer. Knytt deretter steg som NOU, høring, proposisjon og innstilling til prosessen. Øv på prøvespørsmål i Android-appen eller iPhone-appen .

Relaterte sider

• Stortinget og regjeringen
• Grunnloven i Norge
• Demokrati og valg i Norge
• EØS-avtalen og Norge i Europa
• Politi, domstoler og rettsstaten