Mat, mattrygghet og allergier i Norge

I Norge stilles det strenge krav til hvordan mat produseres, merkes og selges. God mattrygghet handler om å forstå datomerking, oppbevare maten riktig og lese allergimerkingen på pakningen. Når du kan dette, unngår du matsvinn, allergiske reaksjoner og matforgiftning. Dette er nyttig kunnskap i hverdagen og et tema som inngår i samfunnskunnskapsprøven for nye innbyggere.

Innholdsfortegnelse

• Datomerking: «best før» og «siste forbruksdag»
• Trygg oppbevaring av mat
• Allergimerking på matvarer
• Slik unngår du matforgiftning
• Hvem passer på maten i Norge

Datomerking: «best før» og «siste forbruksdag»

På norske matvarer finner du to ulike typer datomerking, og det er viktig å skille mellom dem:

• Best før: Angir hvor lenge maten beholder god kvalitet. Etter denne datoen kan maten ofte spises hvis den ser, lukter og smaker som den skal. Tørrvarer, hermetikk og pasta varer ofte lenge etter «best før».
• Siste forbruksdag: Brukes på lett bedervelig mat som kjøttdeig, fersk fisk og ferdigmat. Denne maten skal ikke spises etter angitt dato, fordi den kan være helsefarlig.

Ved å bruke «best før» med fornuft i stedet for å kaste maten automatisk, bidrar du til mindre matsvinn. Dette henger sammen med god privatøkonomi og budsjett , fordi mat utgjør en stor del av husholdningens utgifter.

Trygg oppbevaring av mat

Riktig oppbevaring forlenger holdbarheten og hindrer at bakterier vokser. Noen enkle regler:

1. Hold kjøleskapet kaldt, vanligvis rundt 0–4 °C.
2. Frys ned mat du ikke rekker å bruke; fryseren holder ofte rundt –18 °C.
3. Hold rått kjøtt og fjørfe atskilt fra ferdig mat og grønnsaker.
4. Avkjøl varm mat raskt før du setter rester i kjøleskapet.
5. Vask hender, skjærefjøl og kniver godt mellom råvarer.

Spesielt rått kjøtt, kylling og egg kan inneholde bakterier som forsvinner ved god varmebehandling. Stek derfor kjøtt og fjørfe godt gjennom.

Allergimerking på matvarer

I Norge må visse allergener alltid framheves tydelig i ingredienslisten, for eksempel med fet skrift. Det finnes 14 allergener som må merkes, og de vanligste er:

• Melk og laktose
• Egg
• Gluten (hvete, bygg, rug)
• Nøtter og peanøtter
• Fisk og skalldyr
• Soya

Hvis du eller noen i familien har en matallergi, er det viktig å lese ingredienslisten hver gang, også på produkter du kjenner, fordi oppskrifter kan endres. På restaurant og i kantiner har personalet plikt til å informere om allergener i maten de serverer. En alvorlig allergisk reaksjon kan være akutt, og da bør du kjenne til nødnummer og akutt hjelp .

Slik unngår du matforgiftning

Matforgiftning kommer ofte av bakterier som har fått vokse i mat som er oppbevart feil. Symptomer er gjerne magesmerter, kvalme, oppkast og diaré. De fleste tilfeller går over av seg selv, men ved kraftige eller langvarige symptomer bør du ta kontakt med fastlegen din . Folkehelsearbeidet og oversikt over utbrudd er en del av arbeidet beskrevet under smittevern i Norge .

For å redusere risikoen:

• Vask hender før du lager mat og etter at du har tatt på rått kjøtt.
• Hold kalde varer kalde og varme varer varme.
• Tin frossen mat i kjøleskap, ikke på kjøkkenbenken.
• Følg datomerkingen, særlig «siste forbruksdag».

Hvem passer på maten i Norge

Mattilsynet er den statlige etaten som fører tilsyn med mattrygghet, dyrevelferd og merking av mat i Norge. Det er én av mange statlige etater med ansvar for ulike deler av samfunnet. Butikker og produsenter har plikt til å selge mat som er trygg og riktig merket. Som forbruker har du rettigheter dersom du kjøper en vare som er dårlig eller utgått; du kan da klage til butikken. Les mer om reklamasjon og klage og om dine forbrukerrettigheter når du handler.

Vil du øve på spørsmål om mat, helse og hverdagsliv til prøven? Se gjerne eksempelspørsmål om helse først, ta deretter en gratis prøve og tren videre i Eteo-appen, så er du godt forberedt til prøven.