Norge under andre verdenskrig 1940–1945

Krigsårene 1940–1945 er en av de viktigste periodene i moderne norsk historie. Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland fra 9. april 1940 til 8. mai 1945, og opplevelsene fra denne tiden har formet både politikk, verdier og minnesteder i landet. I Samfunnskunnskapsprøven dukker krigsårene opp som spørsmål om hvorfor 8. mai er en nasjonal merkedag, og hvorfor verdier som demokrati, ytringsfrihet og solidaritet står så sterkt. Bruk denne guiden sammen med kort norsk historie og kongehuset og statsforfatningen .

9. april 1940 — invasjonen

Tidlig om morgenen den 9. april 1940 angrep tyske styrker Norge fra sjø, luft og land. Mål var å sikre isfrie havner og leveranser av jernmalm fra Sverige via Narvik. Tyskerne tok kontroll over Oslo og andre store byer i løpet av få dager. Slaget i Oslofjorden, der senkningen av krysseren Blücher ved Oscarsborg festning ga kongefamilien og regjeringen tid til å flykte, er et sentralt symbol fra invasjonen.

Konge og regjering i eksil

Kongefamilien og regjeringen flyktet til London, der de fortsatte som norsk eksilregjering. Kongens nei på Elverum 10. juni 1940 — kjent som Elverumsfullmakten — ga regjeringen utvidet myndighet. Slagordet “Alt for Norge” og kongens stillingtaken styrket motstandsånden. Eksilregjeringen administrerte den norske handelsflåten, som ble en av de viktigste alliertes ressursene under krigen. Skipsfarten ble en betydelig økonomisk og strategisk bidrag.

Okkupasjonsstyret og Quisling

Tyskerne styrte Norge gjennom Reichskommissar Josef Terboven. Vidkun Quisling, leder av det norske naziparti Nasjonal Samling (NS), ble brukt som en lokal lederfigur. Quisling har gitt navn til ordet quisling som synonym for forræder i mange språk.

Under okkupasjonen ble:

• Politiske partier forbudt, bortsett fra NS.
• Aviser sensurert og pålagt nazistisk innhold.
• Lærere og kirken presset til å støtte NS-ideologi. Mange nektet og ble straffet.
• Norske jøder forfulgt. 773 jøder ble deportert til Auschwitz, og bare 38 overlevde. Dette er et av Norges mørkeste kapittel.
• Krigsfanger fra Sovjetunionen og Jugoslavia satt i arbeidsleire og mange døde under tvangsarbeid.

Motstandsbevegelsen

Motstanden var sammensatt og besto av flere grupper:

• Milorg (Militær Organisasjon) — den væpnede motstandsgruppen som mottok våpen og opplæring fra Storbritannia.
• Sivorg — sivil motstand som koordinerte streiker, illegale aviser og hjelp til forfulgte.
• XU — etterretningstjeneste som samlet informasjon for de allierte.
• Heimefronten — paraplybetegnelse for den samlede motstanden.

Noen kjente operasjoner er:

Mange unge nordmenn flyktet over grensen til Sverige, og noen videre til Storbritannia for å verve seg til norske avdelinger.

Frigjøringen og oppgjøret

Tyskland kapitulerte 8. mai 1945, og Norge ble fritt. Kong Haakon vendte hjem 7. juni — samme dato som han hadde forlatt landet fem år tidligere. Etter krigen kom det rettsoppgjøret der medlemmer av NS og kollaboratører ble tiltalt. Quisling ble dømt til døden og henrettet 24. oktober 1945. Rettsoppgjøret er omdiskutert, men markerte at landet ville bygge demokratiet på rettsstatlige prinsipper. Du kan lese mer om dette i politi, domstoler og rettsstaten .

Hvorfor er krigsårene viktige i dag?

• 8. mai er frigjørings- og veterandagen og en nasjonal merkedag.
• Verdier som demokrati, ytringsfrihet og rettsstat står sterkt i Norge nettopp på grunn av disse erfaringene.
• Norge ble grunnlegger av NATO i 1949 og medlem av FN fra starten i 1945 for å forhindre nye kriger.
• Mange minnesteder, monumenter og museer minner om krigen, blant annet Norges Hjemmefrontmuseum i Oslo.
• Holocaustdagen 27. januar markerer offentlig minne om jødeforfølgelsen.

Disse verdiene ligger til grunn for både Grunnloven og menneskerettighetene som du møter i ytringsfrihet og mediekompetanse .

Vanlige feil på prøven

• Å tro at Norge var nøytralt og uberørt — landet var okkupert i fem år.
• Å glemme at kongefamilien og regjeringen fortsatte arbeidet fra London.
• Å blande Quisling med Terboven — Terboven var den tyske sjefen, Quisling den norske kollaboratøren.
• Å undervurdere jødeforfølgelsen i Norge — 773 norske jøder ble deportert.
• Å overse at handelsflåten var et viktig norsk bidrag til seieren.

Slik øver du smartere

Lag en kort tidslinje fra 9. april 1940 til 8. mai 1945 og knytt hver dato til en hendelse. Tren på spørsmål om symboler og verdier i Android-appen eller iPhone-appen .

Relaterte sider

• Kort norsk historie
• Kongehuset og statsforfatningen
• Grunnloven i Norge
• Politi, domstoler og rettsstaten
• Ytringsfrihet og mediekompetanse