Bestått-grense og resultat på samfunnskunnskapsprøven

For å bli ferdig med opplæringen i samfunnskunnskap må du som regel ha bestått samfunnskunnskapsprøven. Mange lurer på hvor mange riktige svar som skal til, og hvordan svaret vises på skjermen når prøven er ferdig. Her får du en klar forklaring på bestått-grensen, hvordan resultatet leses, og hva du gjør hvis du ikke består på første forsøk.

Innholdsfortegnelse

• Hvor mange riktige trenger du for å bestå?
• Slik vises resultatet
• Hva betyr en prosentgrense?
• Hvis du ikke består
• Slik øker du sjansen for å bestå

Hvor mange riktige trenger du for å bestå?

Samfunnskunnskapsprøven er en flervalgsprøve der du svarer på et sett spørsmål om norsk samfunn. For å bestå må du svare riktig på en bestemt andel av spørsmålene. Grensen er satt som en prosentandel av det totale antallet oppgaver, og ikke som et fast antall riktige svar. Det betyr at du ikke trenger å svare riktig på alt, men du må ha klart flertallet riktig.

Fordi antallet spørsmål og selve grensen kan justeres over tid, er det viktigste prinsippet å huske:

1. Du må ha en viss andel riktige svar, ikke alle.
2. Grensen oppgis som prosent av antall spørsmål på prøven.
3. Resultatet regnes ut automatisk når du leverer.

Vil du vite hvem som faktisk er pålagt å avlegge prøven, kan du lese mer om hvem som omfattes av kravet og hvordan kravet henger sammen med permanent oppholdstillatelse .

Slik vises resultatet

Samfunnskunnskapsprøven er digital. Når du har levert, regnes svarene ut med en gang, og du får raskt vite om du har bestått eller ikke bestått. Selve resultatet er en kort tilbakemelding, ikke en karakter med tall.

Du får altså vite utfallet kort tid etter at du har levert. Et bestått-resultat dokumenterer at du har fullført denne delen av opplæringen. Ønsker du å forstå hvordan selve oppgavene er bygd opp, kan du se gjennomgangen av hvordan du leser oppgavene .

Hva betyr en prosentgrense?

At grensen er en prosentandel, gjør at den fungerer likt selv om antallet spørsmål varierer. Tabellen under viser hvordan en tenkt grense slår ut ved ulikt antall oppgaver. Tallene er bare eksempler for å vise prinsippet, ikke en fasit for din konkrete prøve.

Poenget er at du alltid kan tåle noen feil og likevel bestå samfunnskunnskapsprøven, men du kan ikke ha for mange feil. Derfor lønner det seg å svare på alle spørsmål, også der du er usikker, fremfor å la oppgaver stå tomme.

Hvis du ikke består

Det er helt vanlig å ikke klare prøven på første forsøk, og det er ingen straff for å prøve igjen. Hvis du får ikke bestått, melder du deg ganske enkelt opp på nytt og tar prøven en gang til. Du kan lese mer om hva som skjer videre i artikkelen om å ta prøven på nytt ved stryk . Da er det lurt å:

• Tenke igjennom hvilke emner du var mest usikker på.
• Repetere temaer som demokrati, lov og rett, helse, arbeidsliv og familie.
• Øve på flere oppgaver før neste forsøk.

Mange opplever at nervene spiller inn. Hvis du kjenner at spenningen blir for stor, finnes det gode råd i artikkelen om prøveangst og mestring . En strukturert plan før selve dagen er også til stor hjelp, og du finner tips i guiden om hvordan du forbereder deg .

Slik øker du sjansen for å bestå

For å komme trygt over bestått-grensen er jevn øving den beste strategien. Når du har sett mange oppgaver på forhånd, kjenner du igjen både temaene og måten spørsmålene formuleres på. Det gjør at du bruker tiden bedre og slipper å bli overrasket.

Det kan også være nyttig å vite forskjellen på denne prøven og statsborgerprøven, som tester noe av det samme stoffet. Forskjellene er forklart i oversikten over statsborgerprøven og samfunnskunnskapsprøven . Når du føler deg klar, finner du praktisk informasjon i guiden om påmelding og pris .

Vil du teste deg selv før du melder deg opp, kan du ta en gratis prøve og øve videre i Eteo-appen til du føler deg klar for prøven. Da kjenner du både stoffet og oppgaveformatet godt før du går opp.