Stortinget og regjeringen
En enkel guide til Stortinget, regjeringen og parlamentarisme i Norge for deg som øver til Samfunnskunnskapsprøven.
Mange spørsmål i Samfunnskunnskapsprøven handler om Stortinget, regjeringen og hvordan de jobber sammen. Hvis du blander rollene, blir det vanskelig å plassere ansvar riktig. Denne guiden gir deg en kort oversikt du kan bruke sammen med demokrati og valg i Norge og Grunnloven i Norge .
Hva er forskjellen?
| Organ | Rolle | Velges hvordan |
|---|---|---|
| Stortinget | Vedtar lover og statsbudsjett | Velges direkte av folket hvert fjerde år |
| Regjeringen | Setter politikken ut i livet og styrer departementene | Utgår av Stortinget og må ha tillit der |
| Statsministeren | Leder regjeringen | Utpekes av kongen, ofte lederen av største parti |
| Statsråden | Leder ett departement | Utnevnes av kongen i statsråd |
Stortinget er den lovgivende makten. Regjeringen er den utøvende makten. Domstolene er den dømmende makten. Dette kalles maktfordelingsprinsippet.
Hva er parlamentarisme?
Parlamentarisme betyr at regjeringen må ha støtte i Stortinget. Hvis et flertall på Stortinget sier at de ikke har tillit til regjeringen, må regjeringen gå av. Norge har hatt parlamentarisme siden 1884.
I praksis betyr det at:
- En regjering kan være en flertallsregjering (har over halvparten av representantene bak seg).
- Eller en mindretallsregjering som må forhandle med andre partier for å få vedtatt sin politikk.
- Stortinget kan stille mistillitsforslag mot regjeringen eller en enkelt statsråd.
Stortingets viktigste oppgaver
- Vedta lover som gjelder hele landet.
- Vedta statsbudsjettet hvert år.
- Kontrollere regjeringen gjennom spørsmål, høringer og kommisjoner.
- Godkjenne internasjonale avtaler som binder Norge.
- Endre Grunnloven med kvalifisert flertall over to stortingsperioder.
Stortinget har 169 representanter fra hele landet. De velges i hvert fylke etter forholdstallsvalg.
Regjeringens viktigste oppgaver
- Foreslå nye lover og budsjett.
- Lede departementene og den statlige forvaltningen.
- Representere Norge utad, blant annet i EØS-samarbeidet og Norge i Europa .
- Iverksette politikken som Stortinget har vedtatt.
Slik kjenner du igjen oppgavene på prøven
- Spør deg selv om oppgaven handler om å lage en lov eller om å gjennomføre den.
- Se etter ord som “vedta”, “bevilge” eller “endre lov” — det peker på Stortinget.
- Ord som “styre”, “lede” eller “iverksette” peker på regjeringen.
- “Statsministeren” og “statsrådene” hører til regjeringen, ikke Stortinget.
Vanlige feil
- Å tro at regjeringen lager lovene selv. Den foreslår, men det er Stortinget som vedtar.
- Å blande statsministeren og stortingspresidenten. Stortingspresidenten leder Stortinget, ikke regjeringen.
- Å glemme at en regjering må gå av hvis den mister tilliten i Stortinget.
- Å tro at kongen styrer landet. Kongen har en symbolsk rolle — det er regjeringen som handler i kongens navn.
Enkel huskeregel
- Stortinget = lager loven.
- Regjeringen = bruker loven.
- Domstolene = tolker loven.
Slik øver du smartere
| Øvelse | Hva du gjør | Hvorfor det virker |
|---|---|---|
| Rollesortering | Plasser oppgaver under riktig organ | Du trener på å skille lovgivende og utøvende makt |
| Tidslinje | Knytt parlamentarisme til 1884 og Grunnloven til 1814 | Datoer blir lettere å huske med kontekst |
| Prøvespørsmål | Øv på spørsmål om makt i quizen | Du venner deg til hvordan temaet formuleres |