Grunnloven i Norge

Grunnloven er den viktigste loven i Norge. Hvis det er konflikt mellom Grunnloven og en vanlig lov, går Grunnloven foran. Mange spørsmål i Samfunnskunnskapsprøven tester om du forstår de grunnleggende prinsippene, ikke at du kan utenat hver paragraf. Bruk denne guiden sammen med Stortinget og regjeringen og demokrati og valg i Norge .

Det viktigste i korte trekk

Tema	Hva du bør vite
Vedtatt	17. mai 1814 på Eidsvoll
Funksjon	Sier hvordan Norge skal styres og hvilke rettigheter folk har
Status	Står over vanlige lover
Endringer	Krever to behandlinger i Storting, og to tredjedels flertall

mai feires hvert år til minne om at Grunnloven ble undertegnet i 1814. Norge fikk da sin egen forfatning, men var i union med Sverige fram til 1905.

Tre grunnleggende prinsipper

Folkesuverenitet — All makt kommer fra folket. Folket velger Stortinget.
Maktfordeling — Den lovgivende, utøvende og dømmende makten skal være atskilte.
Menneskerettigheter — Folk har sentrale rettigheter som staten må respektere.

Sentrale rettigheter i Grunnloven

Rettighet	Hva det betyr
Ytringsfrihet	Frihet til å mene og si det du tenker, innenfor lovens rammer
Religionsfrihet	Frihet til å tro eller ikke tro
Forsamlingsfrihet	Rett til å samle seg og demonstrere
Rett til rettferdig rettergang	Rett til å bli behandlet rettferdig i domstolene
Vern mot diskriminering	Du kan ikke behandles dårligere på grunn av kjønn, opprinnelse, religion eller funksjonsevne

Du kan lese mer i ytringsfrihet og mediekompetanse og religionsfrihet og livssyn .

Slik kjenner du igjen Grunnlovsspørsmål

Hvis oppgaven nevner rettigheter alle har, tenk Grunnloven.
Hvis oppgaven nevner hvem som har makt og hvordan, tenk Grunnloven.
Hvis oppgaven nevner en spesifikk ordning som NAV eller skole, tenk vanlig lov i stedet.

Vanlige feil

Å tro at Grunnloven er en vanlig lov som kan endres med vanlig flertall. Den krever kvalifisert flertall og to behandlinger.
Å blande Grunnloven (1814) med selvstendigheten (1905). Norge fikk Grunnloven mens vi fortsatt var knyttet til Sverige.
Å si at kongen styrer landet. Kongens makt er begrenset av Grunnloven.
Å overse at rettigheter også gjelder personer som ikke er norske statsborgere.

Litt historie i kontekst

1814: Grunnloven vedtas på Eidsvoll.
1884: Parlamentarismen innføres — regjeringen må ha tillit i Stortinget.
1898: Alle menn får stemmerett.
1913: Alle kvinner får stemmerett.
1905: Unionen med Sverige oppløses.
2014: Grunnloven moderniseres med tydeligere menneskerettigheter.

Du finner mer i kort norsk historie .

Slik øver du smartere

Øvelse	Hva du gjør
Tre prinsipper	Repeter folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter
Datoer	Knytt 1814, 1884, 1905, 1913 til hver sin hendelse
Rettigheter	Knytt hver rettighet til en hverdagssituasjon

Tren deretter på prøvespørsmål i Android-appen eller iPhone-appen for å feste stoffet.