Stortinget og regjeringen
En enkel guide til Stortinget, regjeringen og parlamentarisme i Norge for deg som øver til Samfunnskunnskapsprøven.
Mange spørsmål i Samfunnskunnskapsprøven handler om Stortinget, regjeringen og hvordan de jobber sammen. Hvis du blander rollene, blir det vanskelig å plassere ansvar riktig. Denne guiden gir deg en kort oversikt du kan bruke sammen med demokrati og valg i Norge og Grunnloven i Norge .
Hva er forskjellen?
| Organ | Rolle | Velges hvordan |
|---|---|---|
| Stortinget | Vedtar lover og statsbudsjett | Velges direkte av folket hvert fjerde år |
| Regjeringen | Setter politikken ut i livet og styrer departementene | Utgår av Stortinget og må ha tillit der |
| Statsministeren | Leder regjeringen | Utpekes av kongen, ofte lederen av største parti |
| Statsråden | Leder ett departement | Utnevnes av kongen i statsråd |
Stortinget er den lovgivende makten. Regjeringen er den utøvende makten. Domstolene er den dømmende makten. Dette kalles maktfordelingsprinsippet.
Hva er parlamentarisme?
Parlamentarisme betyr at regjeringen må ha støtte i Stortinget. Hvis et flertall på Stortinget sier at de ikke har tillit til regjeringen, må regjeringen gå av. Norge har hatt parlamentarisme siden 1884.
I praksis betyr det at:
- En regjering kan være en flertallsregjering (har over halvparten av representantene bak seg).
- Eller en mindretallsregjering som må forhandle med andre partier for å få vedtatt sin politikk.
- Stortinget kan stille mistillitsforslag mot regjeringen eller en enkelt statsråd.
Stortingets viktigste oppgaver
- Vedta lover som gjelder hele landet.
- Vedta statsbudsjettet hvert år.
- Kontrollere regjeringen gjennom spørsmål, høringer og kommisjoner.
- Godkjenne internasjonale avtaler som binder Norge.
- Endre Grunnloven med kvalifisert flertall over to stortingsperioder.
Stortinget har 169 representanter fra hele landet. De velges i hvert fylke etter forholdstallsvalg.
Regjeringens viktigste oppgaver
- Foreslå nye lover og budsjett.
- Lede departementene og den statlige forvaltningen.
- Representere Norge utad, blant annet i EØS-samarbeidet og Norge i Europa .
- Iverksette politikken som Stortinget har vedtatt.
Slik kjenner du igjen oppgavene på prøven
- Spør deg selv om oppgaven handler om å lage en lov eller om å gjennomføre den.
- Se etter ord som “vedta”, “bevilge” eller “endre lov” — det peker på Stortinget.
- Ord som “styre”, “lede” eller “iverksette” peker på regjeringen.
- “Statsministeren” og “statsrådene” hører til regjeringen, ikke Stortinget.
Vanlige feil
- Å tro at regjeringen lager lovene selv. Den foreslår, men det er Stortinget som vedtar.
- Å blande statsministeren og stortingspresidenten. Stortingspresidenten leder Stortinget, ikke regjeringen.
- Å glemme at en regjering må gå av hvis den mister tilliten i Stortinget.
- Å tro at kongen styrer landet. Kongen har en symbolsk rolle — det er regjeringen som handler i kongens navn.
Enkel huskeregel
- Stortinget = lager loven.
- Regjeringen = bruker loven.
- Domstolene = tolker loven.
Slik øver du smartere
| Øvelse | Hva du gjør | Hvorfor det virker |
|---|---|---|
| Rollesortering | Plasser oppgaver under riktig organ | Du trener på å skille lovgivende og utøvende makt |
| Tidslinje | Knytt parlamentarisme til 1884 og Grunnloven til 1814 | Datoer blir lettere å huske med kontekst |
| Prøvespørsmål | Øv på spørsmål om makt i quizen | Du venner deg til hvordan temaet formuleres |
Relaterte sider
Neste steg
Fortsett med gratis spørsmål for sivilkunnskap
Gå rett fra artikkelen til gratis spørsmål for sivilkunnskap og sjekk hva som faktisk sitter før du leser mer teori.
Prøv gratis